I går hadde vi et fantastisk vintervær, solen skinte, det dryppet fra taket....:-) Jeg bare måtte ut og gå en tur og nyte solen og det hvite lyset.
På veien ned til Merrapanna, hørte jeg suset fra havet . Lyden var nesten som fra en motorvei. Litt rart, tenkte jeg, alt var stille ellers. Ikke et menneske å se, kun sporene i snøen av noen som hadde vært her før meg. Jeg fortsatte å gå, litt tungt å gå når veien ikke var brøytet.
Jeg stoppet opp og så meg omkring, lyttet til fuglene som kvitret og foran meg så jeg en liten mygg som vandret på snøen......
Jeg lurte på hvordan den hadde overlevd vinteren. Jeg spurte om den hadde det bra i kulda ? Den sto helt stille, da jeg tok bilder av den. Så lot jeg den komme opp på fingeren min for å varme seg, den sto der noen sekunder og så fløy den av gårde :-) Jeg hadde mange tanker da jeg gikk hjemover....alle har vi vår plass på denne jorden.
Liten eller stor. Hvor lett er det ikke å tråkke på den som er svakere enn deg selv. Gi et smil til den du treffer på din vei, det kan bety mye for noen!
I dag regner det, nyt dagen :-)
På gjensyn til neste gang, Marie
